I Norge er det tradisjon for å erstatte mangelen på kortisol med kortisonacetat (Cortison), som omdannes i leveren til det aktive hormonet kortisol, mens det i mange andre land er vanlig å gi hydrokortison (= kortisol). Døgnbehovet er omlag 25 mg kortisonacetat fordelt på tre doser (12,5 mg + 6,25 mg + 6,25 mg) med inntak av medisin ved oppvåkning, ved lunchtid og på sen ettermiddag. Om man velger 2 døgndoser taes dose nummer 2 et stykke ut på ettermiddagen. Noen anbefaler justering av dosen etter vekt, men det er store individuelle forskjellen i opptak og virking av medikamentene. Derfor må behandlingen individualiseres der man etterstreber minst mulig dose uten symptomer på hormonmangel. Det finnes en spesialutviklet hydrokortisontablett (Plenadren®), som tas én gang daglig, som kan være aktuelt å forsøke dersom vanlig behandling ikke virker tilfredsstillende. Det finnes også kunstig framstilte glukokortikoider (prednisolon, deksametason) som har kraftigere og mer langvarig virkning enn kortisonacetat, men med mye større risiko for overdosering. Generelt frarådes bruk av disse medikamentene på grunn av fare for bivirkninger. I enkelte tilfeller benyttes pumpebehandling der hydrokortison tilføres kontinuerlig via en insulinpumpe. I første rekke bedømmes responsen på behandling med glukokortikoider rent klinisk, etter symptomer og tegn på lav kortisoleffekt (slapphet, magesymptomer, vekttap) eller høy kortisoleffekt (vektoppgang, muskelsvakhet). Det finnes ingen laboratorieprøver som er godt egnet til å bestemme doseringen. Måling av kortisol i spytt etter inntak av tablettene kan av og til være nyttig for å finne ut om tablettene tas opp i tarmen slik de skal.