Opprinnelsen til cushing

Den amerikanske legen, og pionèr innen hjernekirurgi, Harvey Williams Cushing, var den første som beskrev cushings sykdom. Han ble født 8. april 1869 i Cleveland i Ohio i USA og døde 7. oktober 1939 i New Haven i Connecticut i USA. Harvey Williams Cushing var både nevrokirurg, patolog, forfatter og tegner. Han var legesønn og yngst av 10 barn. Selv giftet han seg med en barndomsvenn fra Cleveland, Katharine Stone Crowll (1870-1949) i 1902. De fikk 5 barn: 2 sønner og 3 døtre. Karrieremessig ble han tidlig interessert i vitenskap og medisin. Cushing ble uteksaminert fra Yale University i New Haven, Connecticut da han var 22 år gammel. Han studerte medisin ved Harvard Medical School i Boston, Massachusetts i USA og oppnådde sin medisinske grad fire år etter. Han jobbet innen kirurgi ved Johns Hopkins Hospital i Baltimore, Maryland i USA i flere år, deretter innen eksepsjonell cerebral kirurgi i Liverpool i England, for så å flytte tilbake til Baltimore og starte privat praksis der. I en alder av 32 år ble Cushing utnevnt til førsteamanuensis innen kirurgi ved John Hopkins Hospital i Baltimore og fikk med det fullt ansvar for tilfeller av kirurgi på sentralnervesystemet. Samtidig med dette arbeidet skrev han en rekke monografier om kirurgi i hjerne og ryggrad, og innen bakteriologi. Cushing utviklet under sitt arbeid i Baltimore metoden for å operere med lokalbedøvelse. I 1911 ble han utnevnt til sjefskirurg ved Peter Bent Brigham Hospital i Boston, og i 1912 ble han professor i kirurgi ved Harvard Medical School, hvor han selv hadde studert medisin i sin tid. I 1913 ble Cushing gjort til æresmedlem av Fellowship of the Royal Colleges of Surgeons (F.R.C.S.) i London.

To år senere hadde han dokumentert muligheten til å operere i hypofysen.Under første verdenskrig deltok Cushing i US Army Medical Corps som major og direktør for det amerikanske basesykehuset tilknyttet den britiske ekspedisjonsstyrken i Frankrike samt som sjef for en kirurgisk enhet ved et fransk militært sykehus utenfor Paris. 11 måneder etter ble Cushing forfremmet til Opprinnelsen til diagnosen oberstløytnant og deretter oberst med funksjon som overlege i nevrologisk kirurgi for de amerikanske ekspedisjonsstyrkene i Europa. For sin krigstjeneste ble han i 1923 tildelt Distinguished Service Medal av den amerikanske hæren. På begynnelsen av 1900-tallet utviklet Cushing mange av de grunnleggende kirurgiske teknikkene for å operere i hjernen. Dette etablerte ham som en av de fremste lederne og ekspertene på området. Under hans innflytelse ble nevrokirurgi en ny og autonom kirurgisk disiplin. Han forbedret pasientens overlevelse betraktelig etter vanskelige hjerneoperasjoner for intrakranielle svulster. Han brukte røntgenstråler for å diagnostisere hjernesvulster. Han brukte elektriske stimuli for å studere den menneskelige sensoriske cortex. Han spilte en sentral rolle i utviklingen av Bovie elektrokauteriseringsverktøy sammen med fysikeren William T. Bovie. Han var verdens ledende lærer for nevrokirurger de første tiårene av 1900-tallet. Cushings navn er ofte forbundet med hans mest berømte oppdagelse, cushings sykdom . I 1912 rapporterte han i en studie et endokrinologisk syndrom forårsaket av en funksjonsfeil i hypofysen som han betegnet som ”polyglandulært syndrom.” Han publiserte sine funn i 1932 som ”Basofile adenomer av hypofysekroppen og deres kliniske manifestasjoner: hypofysebasofilisme”. Cushing utviklet mange kirurgiske instrumenter som er i bruk i dag, spesielt Cushingtang og Cushing ventrikulær kanyle. Tanginstrumentet brukes til å ta tak i det tykke vevet i hodebunnen under kranialkirurgi, og kanylen brukes til å komme inn i hjerneventriklene for drenering av hjernevæske. Han utviklet også en kirurgisk magnet mens han jobbet med Harvard Medical Unit i Frankrike under første verdenskrig, for å hente ut splinter fra hodene til sårede soldater. De fire siste årene av Cushings yrkesliv jobbet han som professor i nevrologi ved Yale School of Medicine i New Haven i Connecticut. Han gikk av med pensjon i 1937 i en alder av 58 år, to år før han døde. Harvey Williams Cushing døde i New Haven av komplikasjoner etter et hjerteinfarkt og ble gravlagt ved Lake View Cemetery i Cleveland. Obduksjonen viste at han hadde en cyste i hjernen, som trolig påvirket hans helse de siste årene han levde.

Kilder:
https://archive.is/
20121215192630/http://
cushing.med.yale.edu/cushing/ https://en.wikipedia.
org/wiki/Harvey Cushing