Opphavet av diagnosen hypofysesvikt 

Linea Sandbakk 

Det er vanskelig å finne en person å gi opphavsretten til diagnosen ”Hypofysesvikt”. Det som kommer fram under leting i historikken under sykdommer som har sitt utspring fra hypofysen, er en videreutvikling av begrepet hypofyse på gammelgresk, ἀδήν, av den greske legen Galen. ἀδήν betyr kjertelen. Galen beskrev hypofysen som en del av en serie sekretoriske organer for utskillelse av slim i nesen. Senere overtok anatomisten Andreas Vesalius og oversatte ἀδήν med glans, i quam pituita destillat , som betyr ”kjertel der slim drypper”. Vesalius brukte også navnet glandula pituitaria, hvorav det engelske navnet hypofysen senere er avledet fra. Anatomisten Samuel Thomas von Sömmerring innførte navnet hypofyse. Dette navnet består av ὑπό (”under”) og φύειν (”å vokse”). Sömmerring brukte også uttrykket appendix cerebri som benevning på hypofysen. Utrykket appendix cerebri er utgangspunktet for navnet hypofyse oversatt til andre språk, som Hirnanhang på tysk og hersenaanhangsel på nederlandsk. Dr. Galen blir omtalt med forskjellige navn. Han var kjent i sin tid som von Galen av Pergamon eller Galen aelius. Fornavnet skal visstnok ha vært Clarissimus med forkortelsen Cl. Nå blir han oftest omtalt som Galen. Galen var en ledende lege i antikken. Hans skriftlige arbeidskontrakter fra 2. århundre av vår tidsregning fram til renessansen, 1400 år senere, ble oppfattet som en betydelig medisinsk autoritet. Han skrev 500 bøker, selv om bøkene på den tiden var tynnere. I alt skrev han 20000 sider, noe som tilsvarer ca 65 bøker på ca 300 sider, som absolutt er en imponerende mengde. Galen gjorde mange funn innen anatomi og kombinerte dette med sin medisinske kunnskap basert på sin innsikt fra arabisk, egyptisk, gresk og romersk kultur.  Vi vet at Galen ble født i år 131. Det er usikkert når han døde, mye mulig mellom år 201 og 216. Galen ble født i dagens Tyrkia som på den tiden falt innenfor området til de gamle romerne. Dette medførte at Galen var romersk, mens foreldrene hans var av gresk opprinnelse. Han studerte i hjembyen Pergamon, som på den tiden var en viktig by for medisinvitenskapen. Opprinnelsen til diagnosen 68 69 Da Galen var 19 år gammel, døde faren hans og etterlot ham en stor økonomisk formue. Dette ga han mulighet til å reise rundt omkring i verden og bli kjent med alle kulturene han benyttet seg av i ar – beidene sine. Galen ble ferdig uteksaminert som 29-åring. De første tre årene av sin kar – riere jobbet han som lege for gladiato – rer. Etter dette ble han idrettslege i de olympiske leker i antikkens Hellas. Han var ansett som en vellykket lege og ble stadig hyrt inn av innflytelsesrike men – nesker, som blant annet keiseren Marcus Aurelius. Galen baserte sin visdom ut fra den aristoteliske filosofi, matematikk og na – turvitenskap. Elementer fra dette var blant annet at all materie består av ild, luft, jord og vann. Hver type materiale har forskjellige egenskaper fordi disse grunnleggende elementene er til stede i forskjellige forhold. Med dette videreut – viklet Galen Hippokrates lære.  Hippokrates påsto at kroppen inne – holder fire hovedvæsker: Slim, blod, gul galle og svart galle. Disse ble omtalt som kroppsvæsker. Galen utvidet dette systemet ved å anse en sykdom som en ubalanse i de fire kroppsvæskene. Dette kunne bringes i balanse med helbreden – de planter. For eksempel: En plante med bitter smak kunne supplere mangelen på gul galle. Innen Galens filosofiske tanke – gang var ernæring et viktig punkt. Han fordelte ulike matsorter inn i kategoriene kaldt, varmt, tørt og fuktig, og beskrev hvilken type matsort som skulle kurere de ulike sykdommene ved å gjenopp – rette balansen mellom de fire kropps – væskene. For eksempel: Hvis noen var plaget med slim i luftveiene, kunne dette kureres ved å innta salt. Denne metoden blir fortsatt benyttet via folk som puster inn damp fra saltvann for å åpne øvre luftveier når de er tette av slim. For å finne diagnoser studerte Galen alle ty – per væsker som kroppen skiller ut, som avføring, urin, sæd, menstruasjonsblod, tårer, spytt, oppkast og ørevoks. Han ob – duserte dyr for å se hvordan deres indre organene så ut. Galen var en av de første som innså at urinen ikke ble produsert i blæren, men i nyrene.Galen spurte også pasienter hvor lenge de sov og ga dem råd for å sove bedre. Disse søvnrådene kunne være i forhold til type seng eller sovestilling. Han viet også oppmerk – somhet på følelser. Ifølge Galen er det seks grunnleggende følelser som påvir – ker en manns fysiske helse: Frykt, angst, sinne, ro, sorg og skam.  Galens verk ble brukt som medisinsk standard i over 1300 år etter hans død. Andreas Vesalius Galen hadde kombinert Aristoteles og andre grekeres filosofiske arbeid med sin egen interesse for disseksjoner, og skapt et system som forklarte ikke bare strukturen i menneskekroppen, men også hvordan kroppen virket. Etter Ro – ma-fallet levde Galens arv i arabiske byer som Bagdad, hvor arbeidet hans ble oversatt og omtalt med tolkninger og kommentarer. På 1100-tallet begynte europeerne å oversette Galen fra arabisk og bruke hans verker som grunnlag for medisinsk praksis. Men i de mange trin – nene i oversettelsen gikk mye av Galsens arbeid tapt, spesielt hans vekt på å obser – vere selv i stedet for å stole på autorite – ter. En tradisjon oppsto der professorer leste høyt fra Galens verker til sine stu – denter uten å ta dem med som observa – tører under obduksjoner. En ung flamsk anatomist ved navn Andreas Vesalius mente at denne tradisjonen utgjorde en dramatisk feil. Andreas Vesalius ble født 31. desember i 1514 i Brussel, Habrburg som den gangen var en del av Neder – land og nå ligger i Belgia. Han døde al – lerede som 49-åring, 15. oktober i 1564 på Zakynthos, venetianske jonike øyer, som nå tilhører det moderne Hellas. Vesalius startet sin karriere som for – svarer av ”Galenism” ved Universite – tet i Paris. Vesalius flyttet etter hvert til Universitetet i Padua, hvor han begyn – te å dissekere lik for seg selv for å vise studentene sine fine detaljer om anato – mi.  Han tegnet diagrammer som stu – dentene kunne studere. Kvaliteten på diagrammene var så god at de gjorde Vesalius berømt – så berømt at domme – ren ved straffedomstolen i Padua sørget for at han hadde en jevn forsyning av lik fra henrettelser. Da Vesalius ble mer kjent med mennes – kekroppen, begynte han å legge mer – ke til at her og der hadde Galen trodd feil.  I løpet av århundrene hadde ana – tomistene oppdaget små uklarheter ved arbeidene til Galen, men Vesalius be – gynte å mistenke at det var større feil ved hans verk.  Vesalius fant feilkilden etter hvert: Galen hadde aldri dissekert et menneske.  Etter romenske tradisjo – ner var ikke en slik praksis tillatt. Galen måtte derfor nøye seg med å dissekere dyr og ta med seg kunnskapen dette ga han til undersøkelser av sine pasienter under operasjoner.  I en alder av 25 år startet Vesalius en opp – gradering av verkene etter Galen. I løpet av de neste fire årene utarbeidet han en ny anatomibok, som han kalte: ”De hu – mani corporis fabrica libri septem”, eller ”The Seven Books on Structure of the Human Body” – kjent som ”Fabrica”. Fabrica  lanserte en ny tradisjon innen anatomi i Europa, hvor anatomistene kun stolte på sine egne observasjoner 70 71 og utforsket kroppen som et nytt kontinent. Vesalius’ oppdagelse av de viktige forskjellene mellom arter bidro også til å innlede vitenskapen om komparativ anatomi, hvor forskere studerte dyr for å finne likheter og forskjeller. I prosessen begynte de gradvis å gjenkjenne mennesker som en art blant mange, med noen unike egenskaper. Ca 300 år etter at Vesalius visket bort den blinde lydigheten mot Galen,  brukte  Darwin  den enorme bestanden av anatomisk kunnskap til å bygge evolusjonsteorien sin.

Samuel Thomas von Sömmerring

Tyskeren Samuel Thomas von Sömmerring var lege, anatomist, antropolog, paleontolog og oppfinner. Det var han som oppdaget makulaen i netthinnen i det menneskelige øye. Det og hans undersøkelser på hjernen og nervesystemet, på sensoriske organer, på embryoet og dets misdannelser og på lungens struktur gjorde ham til en av de viktigste tyske anatomistene. Samuel Thomas von Sömmerring ble født 28. januar 1755 i Thorn, Det Kongelige Preussen, som nå er Toruń i Polen. Han var det niende barnet til legen Johann Thomas Sömmerring.  Samuel Thomas var gift med Margarethe Elizabeth Grunelius, som døde 28 år før han. Paret hadde en sønn, Dietmar William, og en datter, Susanne Katharina. Samuel Thomas døde i Frankfurt 2.mars 1830 og ble begravet på byens hovedkirkegård. Sömmerring ble professor i anatomi ved Collegium Carolinum i Kassel. Fra 1784 til 1789 var han dekanen til det medisinske fakultetet ved Universitetet i Mainz.  Etter at Mainz ble en del av Den franske republikk, åpnet Sömmerring en praksis i Frankfurt i 1795. Der klarte han, i tillegg til mye annet, å sette sammen vaksinen mot kopper. Dette førte til at han ble en av de første medlemmene av Senckenbergische Naturforschende Gesellschaft og nominert som rådgiver.  Han mottok tilbud på fra flere steder, som universitetet i Jena og universitetet i St. Petersburg. I 1804 takket Sömmerring ja til vitenskapsakademiet i Bayern i München. I denne byen ble han rådgiver for retten og ble slik innledet i den bayerske adelen. Han publiserte mange skrifter innen medisin, anatomi og neuroanatomi, antropologi, paleontologi, astronomi og filosofi.  Han skrev blant annet om fossile krokodiller, og i 1812 beskrev han Ornithocephalus antiquus nå kjent som Pterodactylus.  Han var også den første til å tegne en representasjon av den kvinnelige skjelettstrukturen. Som om dette ikke var imponerende nok, var Sömmerring en veldig kreativ oppfinner, som hadde konstruert et teleskop for astronomiske observasjoner og en elektrisk telegraf i 1809. Han jobbet med forfining av viner, solstråler og mange forskjellige andre ting. I 1811 utviklet han det første telegrafiske systemet i Bayern, som i dag befinner seg i museet for naturvitenskap i München. I 1823 ble han valgt til utlendingsmedlem i Det Kongelige svenske vitenskapsakademi. På grunn av dårlig vær forlot Sömmering München i 1820 og kom tilbake til Frankfurt, hvor han bodde de siste ti årene av sitt liv.

Kilder: http://hvisvokser.com/article/galen-en-pioner-innen-medisin http://neurocirugia.com/2017/07/07/samuel-thomas-von-sommerring/ https://evolution.berkeley.edu/evolibrary/article/history-02 https://en.wikipedia. org/wiki/Andreas-Vesaliushttps://en.wikipedia.org/wiki/ Pituitary_gland