Diagnostikk binyrebarksvikt
Diagnostikk av binyrebarksvikt innebærer flere trinn for å bekrefte diagnosen og identifisere årsaken. Her er en oversikt over de viktigste diagnostiske metodene:
- Blodprøver
- Kortisolnivåer: Lavt nivå av kortisol i blodet er en indikasjon på binyrebarksvikt 1.
- ACTH-nivåer: Høyt nivå av adrenokortikotropt hormon (ACTH) i blodet tyder på primær binyrebarksvikt, mens lavt eller normalt nivå kan indikere sekundær binyrebarksvikt 1.
- Reninaktivitet og aldosteron: Høy reninaktivitet og lavt aldosteron kan også være tegn på binyrebarksvikt 1.
- Synacthentest
- Dette er gullstandarden for diagnostisering av binyrebarksvikt. Testen innebærer administrasjon av syntetisk ACTH og måling av kortisolnivåene før og etter injeksjonen. Manglende økning i kortisolnivåene bekrefter diagnosen1.
- 21-hydroksylaseantistoff
- Påvisning av 21-hydroksylaseantistoff i blodet indikerer en autoimmun årsak til binyrebarksvikt 2.
- Bildeundersøkelser
- CT eller MR av binyrene: Disse bildediagnostiske metodene kan brukes for å identifisere strukturelle abnormiteter, som svulster eller blødninger 2.
- Etiologisk utredning
- Ved mistanke om genetiske årsaker kan det være nødvendig med genetiske tester, som måling av veldig langkjedede fettsyrer (VLCFA) for å utelukke adrenoleukodystrofi 1.
- Generelle blodprøver
- Screening for assosierte tilstander som autoimmun thyroiditt, diabetes, og cøliaki kan også være nødvendig 1.
Disse metodene gir en omfattende tilnærming til diagnostisering av binyrebarksvikt, og sikrer at pasientene får riktig behandling og oppfølging.