Behandling binyrebarksvikt

Behandling av binyrebarksvikt fokuserer på å erstatte de hormonene som binyrene ikke lenger produserer, samt å håndtere akutte kriser og forebygge komplikasjoner. Her er en detaljert oversikt over behandlingsmetodene:

Virkestoff	Medikament	Dosering*	Merknad
Kortisonacetat	Cortone	25 (37,5) mg per døgn, fordelt på 2-3 doser	Ved sykdom, feber og stress, doble eller tredoble dosen
Hydrokortison	Cortef	20 mg per døgn, fordelt på 2-3 doser	Ved sykdom, feber og stress, doble eller tredoble dosen
	Plenadren	20 mg, morgendose	Ved sykdom, feber og stress, ta en ny morgendose hver 8. time
Fludrokortison	Florinef	0,5-0,15 mg per døgn, morgendose	Ved økt salttap, øk dosen (varmt klima, mye svetting)

Hormonell substitusjonsterapi

1. Glukokortikoider
   • Hydrokortison: Det mest brukte glukokortikoidet, tas vanligvis i to til tre doser daglig (1). Dette hjelper med å erstatte kortisol, som er viktig for kroppens respons på stress. Alternativer som prednisolon eller dexametason kan også brukes, avhengig av pasientens behov (2).
2. Mineralkortikoider
   • Fludrokortison: Brukes for å erstatte aldosteron og hjelper med å opprettholde salt- og vannbalansen i kroppen (1). Dette er spesielt viktig for å forhindre hypotensjon og elektrolyttforstyrrelser.Nesten alle pasienter med primær binyrebarksvikt trenger å erstatte tapet av aldosteron, men dette behøves ikke ved sekundær binyrebarksvikt. Mineralkortikoider gis i form av fludrokortison (Florinef ®), som er et syntetisk rent mineralkortikoid, i døgndoser på 0,05-0,2 mg per døgn som en morgendose. Doseringen må ses i sammenheng med saltinntaket (høyt saltinntak gir lavere behov for Florinef). Ved fysisk aktivitet og varme dager med stort salttap gjennom svetting må saltinntaket eller florinefdosen økes. Doseringen av Florinef bestemmes på bakgrunn av tilstedeværelse av salthunger, og tegn til svimmelhet ved oppreisning. Doseringen kan tilpasses etter målinger av natrium og kalium i blod.
3. Androgener
   • Dehydroepiandrosteron (DHEA): I noen tilfeller kan tilskudd av DHEA vurderes, spesielt hos kvinner som opplever nedsatt energi og libido (2).

Krisebehandling

1. Addisons-krise
   • Intravenøs hydrokortison: Ved en Addisons-krise, som er en akutt og livstruende tilstand, kreves umiddelbar administrasjon av intravenøs hydrokortison (3). Dette bidrar til å raskt øke kortisolnivåene i kroppen.
   • Væskebehandling: Intravenøs væskebehandling er nødvendig for å korrigere dehydrering og elektrolyttforstyrrelser (3).
   • Elektrolyttkorreksjon: Korrigering av elektrolyttforstyrrelser som hyponatremi og hyperkalemi er viktig for å stabilisere pasientens tilstand (3).

Forebygging og oppfølging

1. Regelmessige kontroller
   • Pasienter bør ha regelmessige kontroller hos en endokrinolog for å overvåke hormonbalansen og justere medisindoseringen etter behov (1). Dette inkluderer blodprøver for å måle nivåene av kortisol, ACTH, renin, og elektrolytter.
2. Medikamentkort
   • Pasienter bør alltid bære et medikamentkort som bekrefter diagnosen og inneholder nøyaktige opplysninger om behandlingen (1). Dette er spesielt viktig i nødsituasjoner.
3. Stresshåndtering
   • Pasienter må være oppmerksomme på sin reduserte evne til å håndtere stress og bør ha en plan for å øke dosen av glukokortikoider under stressende situasjoner som sykdom, kirurgi, eller alvorlige psykiske påkjenninger (2).
4. Utdanning og støtte
   • Det er viktig at pasienter og deres familier får grundig opplæring om sykdommen, behandlingen, og hvordan man håndterer en Addisons-krise. Støttegrupper og pasientforeninger kan også være nyttige ressurser (2).

Livsstilsendringer

1. Kosthold og ernæring
   • Et balansert kosthold med tilstrekkelig saltinntak er viktig, spesielt for de som tar fludrokortison (1). Pasienter bør også unngå røyking og overdreven alkoholinntak.
2. Fysisk aktivitet
   • Regelmessig, moderat fysisk aktivitet kan bidra til å opprettholde generell helse og velvære. Det er viktig å lytte til kroppen og unngå overanstrengelse (2).

Med riktig behandling og oppfølging kan personer med binyrebarksvikt leve et aktivt og sunt liv. Det er viktig å være godt informert om tilstanden og å følge behandlingsplanen nøye.

1: Indremedisineren

2: Metodebok

3: Tidsskriftet.no

I Norge er det tradisjon for å erstatte mangelen på kortisol med kortisonacetat (Cortison), som omdannes i leveren til det aktive hormonet kortisol, mens det i mange andre land er vanlig å gi hydrokortison (= kortisol). Døgnbehovet er omlag 25 mg kortisonacetat fordelt på tre doser (12,5 mg + 6,25 mg + 6,25 mg) med inntak av medisin ved oppvåkning, ved lunchtid og på sen ettermiddag. Om man velger 2 døgndoser taes dose nummer 2 et stykke ut på ettermiddagen. Noen anbefaler justering av dosen etter vekt, men det er store individuelle forskjellen i opptak og virking av medikamentene. Derfor må behandlingen individualiseres der man etterstreber minst mulig dose uten symptomer på hormonmangel. Det finnes en spesialutviklet hydrokortisontablett (Plenadren®), som tas én gang daglig, som kan være aktuelt å forsøke dersom vanlig behandling ikke virker tilfredsstillende. Det finnes også kunstig framstilte glukokortikoider (prednisolon, deksametason) som har kraftigere og mer langvarig virkning enn kortisonacetat, men med mye større risiko for overdosering. Generelt frarådes bruk av disse medikamentene på grunn av fare for bivirkninger. I enkelte tilfeller benyttes pumpebehandling der hydrokortison tilføres kontinuerlig via en insulinpumpe. I første rekke bedømmes responsen på behandling med glukokortikoider rent klinisk, etter symptomer og tegn på lav kortisoleffekt (slapphet, magesymptomer, vekttap) eller høy kortisoleffekt (vektoppgang, muskelsvakhet). Det finnes ingen laboratorieprøver som er godt egnet til å bestemme doseringen. Måling av kortisol i spytt etter inntak av tablettene kan av og til være nyttig for å finne ut om tablettene tas opp i tarmen slik de skal.