Er vi forberedt? Beredskap for livsnødvendige medisiner må på dagsordenen
Av leder i Hypofyse- og binyreforeningen Laila Ertnes
I en tid preget av økende internasjonal uro, krig og hyppige forsyningsbrudd, stiller mange av våre medlemmer seg det samme spørsmålet: Hva skjer med livsnødvendige medisiner hvis grensene stenges eller logistikken svikter?
Flere medlemmer i HYBI har tatt kontakt med oss for å uttrykke uro og etterlyse informasjon. Mange har egne beredskapslagre hjemme – ofte 3 måneders forbruk – men ønsker samtidig å vite hva som finnes av nasjonal beredskap. Vi vet nå at mange er bekymret, og vi ønsker å jobbe med denne saken.
“Vi er helt avhengige av importerte medisiner, og råvarene kommer ofte fra Asia. Det gjør oss sårbare”, sier mor til et barn med binyrebarksvikt. Hun forteller også: “Jeg spurte overlegen vår om hva slags beredskap som finnes nasjonalt, men han hadde ikke svar – annet enn å håpe at myndighetene har en plan. Det bekymrer meg.
🔹 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) anbefaler oss å ha et beredskapslager hjemme, dersom det skulle oppstå en krisesituasjon hvor kommuner og nødetater må prioritere hvem de kan hjelpe. Krisesituasjoner kan omfatte strømbrudd, ekstremvær, ulykker, pandemier og i verste fall krig.
Når en krise inntreffer, kan tilgangen til apotek, butikker og helsetjenester bli begrenset. Alle pasienter bør ha et lager på minimum 3 måneders forbruk hjemme – i samarbeid med fastlege. Dette gjelder spesielt for medisiner med kort holdbarhet og høy sårbarhet. Alle som bruker legemidler fast, og som får legemidlene forskrevet på Helfos regning, i utgangspunktet skal kunne hente ut for tre måneder av gangen.
Dette gjelder generelt, men i situasjoner det kan bli knapphet, så har DMP hjemmel til å innføre rasjoneringstiltak. Dette fikk Norge hjemmel til i fjor.
Ikke vent med å gå på apoteket til du er helt tom for legemidlene du bruker. Dette rådet gjelder ikke bare legemidler, men også for eksempel utstyr. Det er også gitt andre anbefalinger om å ha f.eks. smertestillende legemidler og litt førstehjelpsutstyr hjemme.
Tips:
📋 Skriv ut en liste over medisinene dine med dosering og nødnummer.
⚠️ Sjekk utløpsdato regelmessig.
💊 Oppbevar medisiner tørt og kjølig.
🧴 Ikke vent til du har én tablett igjen før du bestiller ny pakke
📦 Ha gjerne førstehjelpsutstyr og smertestillende i samme eske.
🏥 Legemiddelmangel er en reell utfordring, og i de fleste tilfeller klarer apotekene og legemiddelgrossistene å finne alternative produkter som kan fungere ifølge dem selv. Det ble bekreftet i en kartlegging som apotekene gjorde våren 2024. Apotekene er altså ganske så fornøyd med egen innsats, men samtidig vet vi i HYBI at både pasienter og leger bruker stadig mer tid og ressurser på å håndtere legemiddelmangel. Gjennom mange samtaler med medlemmene våre så hører vi at dette ikke alltid oppleves like enkelt i praksis. Leger og apotekkjeder sier ofte at “det finnes gode alternativer”, men for mange av våre medlemmer er det ikke så enkelt.
Medisinrespons er svært individuelt. Noen beskriver Plenadren som en livsforvandlende behandling, mens andre opplever at den ikke gir tilstrekkelig effekt og får redusert funksjonsnivå. I en normalsituasjon må målet være mer enn bare å overleve – vi skal kunne leve godt. Men i en krisesituasjon kan det hende vi må akseptere midlertidige løsninger som ikke er ideelle for alle.
💉 En annen bekymring er at Norge har fortsatt ikke nådd målene for vaksinasjonsdekning for flere anbefalte vaksiner. Dette gjør oss ekstra sårbare i en krisesituasjon, hvor infeksjonssykdommer som det finnes vaksiner mot, lett kan blusse opp. Apotekforeningen påpeker at en viktig del av vår personlige beredskap er å sørge for at vi er oppdatert på alle vaksiner som anbefales av helsemyndighetene – særlig for å beskytte oss mot fremtidige sykdomsutbrudd.
Dette er spesielt viktig for personer med kroniske sykdommer.
I en krisesituasjon vil helsetjenesten kunne bli overbelastet, og det kan bli langt vanskeligere å håndtere infeksjonssykdommer som vi i utgangspunktet kunne ha forebygget med vaksine.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har nylig publisert «Hvor godt forberedt er vi på neste pandemi?»
https://www.dmp.no/nyheter/hvor-forberedt-er-pa-til-neste-pandemi
Der oppsummerer de betydelige styrkinger i legemiddelberedskapen siden 2020, men peker også på flere utfordringer som må løses. 📌 Kort oppsummert forteller artikkelen:
- DMP erkjenner at landet er bedre forberedt, men at man fortsatt er langt fra målet.
- Det etableres nye samarbeidsstrukturer, og det skal satses spesielt på forsyningssikkerhet i tillegg til metodearbeid.
- Norge skal ifølge DMP «mobilisere kraftig» de neste 2–3 årene for å sikre bedre legemiddelberedskap.
Hva vet vi – og hva vet vi ikke?
Norge har i dag et nasjonalt beredskapslager for legemidler – det såkalte B180-systemet. Dette skal dekke seks måneders forbruk av utvalgte, kritiske medisiner, blant annet kortisonacetat og fludrokortison (Florinef).
🚛 Apotekenes oppgave er å ekspedere legemidlene du trenger – og de har monopol på salg av reseptbelagte medisiner i Norge. For å sikre forsyning også ved uforutsette hendelser, er apotek og legemiddelgrossister pålagt å ha minst to måneders ekstra lager utover normal beholdning. I tillegg har apotekene leveringsplikt for legemidler med jevn etterspørsel.
– Legemiddelgrossistene som distribuerer til apotek, er pålagt å opprettholde egne beredskapslagre for utvalgte legemidler, forklarer Ingrid Aas, overlege ved enhet for riktig legemiddelbruk hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
DMP – tidligere kjent som Statens legemiddelverk – er en fagmyndighet underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. De har ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler og medisinsk utstyr, samt tilsyn, overvåking, informasjon, veiledning og internasjonalt samarbeid.
Aas mener et viktig tiltak ved en alvorlig mangelsituasjon eller eventuell krise, er muligheten til å pålegge restriksjoner på salg og utlevering av legemidler.
Beredskapslager for primærhelsetjenesten
Marte Kvittum Tangen, leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) og medlem av Legeforeningens fagstyre, uttrykker sterk bekymring over den økende legemiddelmangelen i Norge. Til Diabetesforbundet sier hun at situasjonen har forverret seg de siste årene:
– Vi har sett en stadig økende mangel på helt vanlige medisiner. I 2024 alene ble det meldt om over 1100 tilfeller av forsyningsproblemer. Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMP) som har ansvar for å følge med på dette, sier Tangen.
🩺 Når forsyningslinjene svikter, må mangelsituasjoner løses gjennom uttak fra beredskapslagre eller ved å finne alternative medisiner. Men dagens beredskapslagre strekker ikke til, ifølge Tangen.
– Lagrene er ikke dimensjonert for å håndtere akutte mangler på kritiske legemidler. De dekker heller ikke behovene i primærhelsetjenesten godt nok, sier hun.
👩⚕️ Tangen peker på at lagrene er organisert hos grossistene, noe som gjør det vanskelig å få oversikt over hva som faktisk er tilgjengelig – og for hvem. Hun etterlyser tydeligere ansvarsfordeling og bedre representasjon av primærhelsetjenesten i beredskapsarbeidet.
– Det er uklart om det er kommunen eller det nasjonale beredskapslageret som har ansvar for forsyningen til kommunale institusjoner, legevakter og legekontor. Legemiddellisten som beredskapslageret skal dekke, omfatter ikke alle medikamentene vi trenger i primærhelsetjenesten, sier hun.
🩺 Tangen etterlyser også et eget mangelsenter for primærhelsetjenesten, tilsvarende spesialisthelsetjenestens «Nasjonalt senter for legemiddelmangel og legemiddelberedskap».
– Vi har lenge ønsket oss et senter som overvåker forsyningssituasjonen for primærhelsetjenesten, kartlegger mangler og gir råd. Det finnes ikke i dag, og det svekker vår evne til å håndtere kriser, sier hun.
Hva gjør HYBI?
Vi i HYBI har startet en større gjennomgang av dette temaet. Vi har sendt spørsmål til fagmiljø og relevante myndigheter.
Dette er ikke et tema det er enkelt å snakke om. Likevel må vi gjøre det. Vi vet at våre medlemmer er opptatt av beredskap i dagens verdenssituasjon, og vi følger nøye med.
🚨 Norge er sterkt avhengig av importerte legemidler, og dagens system er ikke rustet for langvarige kriser eller selvforsyning. HYBI mener at myndighetene må ta større ansvar for nasjonal legemiddelberedskap og gi tydeligere svar på hvordan sårbare pasienter skal sikres forsyning i en krisesituasjon.
Les mer her:
Beredskapslagre for legemidler – Direktoratet for medisinske produkter